På tur med NSB

Jeg er blant de få priviligerte som har fått besøke førerhuset på toget. Men bare under den betingelsen at jeg fikk med en annen lokfører inni førerhuset. Han bak spakene fikk jeg ikke snakke med.

Jeg møter Tore Fevang på Oslo S for å ta en kaffe før vi går for å bli med et Agendatog til Drammen og tilbake.
Som vanlig for en student er jeg litt sen, men som vanlig for en lokfører har han på plass til riktig tid, og gjerne litt før også.
-Hva skjer hvis en lokfører forsover seg?
-Det skjer aldri. Man gjør ikke sånt..
Men allikevel- hvis det mot formodning skulle skjedd? Da finner man en annen lokfører som er i nærheten, som kan ta over denne jobben.

Jeg tror ikke jeg ville vært den lokføreren som forsov seg, for her er det snakk om et digert puslespill for å få rutene til å gå opp. Det sitter en masse folk ansatt i NSB som bare jobber med å sette sammen arbeidsdagen til alle lokførerne og ombordpersonalet.
En arbeidsdag kan vare i alt fra 4.5 til 12 timer , men en lokfører får bare være på sporet i 4.5 timer før han må av toget og hvile en times tid.

Arbeidsdagen kan egentlig sammenlignes med en students foran eksamen- den kan vare hele døgnet. Selvfølgelig ikke i ett strekk, men turnusjobbingen kan føre til en 12-timers natt på jobb. Da må han være årvåken- det finnes ikke noen form for autopilot inne i førerhuset.
Å være lokfører er en konsentrasjonsjobb hvor man må være 190% konsentrert til en hver tid. Etterhvert blir det rutine, men det er hele tiden nye inntrykk som skal bearbeides og føre til nye handlinger. Da jeg fikk bli med inn i førerhuset, la jeg ikke engang merke til at det pep i høyttaleren, noe som gir en ny instruks til føreren.
-Hva synes dere om studenter som er ute og reiser med dere?

De er en gruppe mennesker som sjelden er til noe heft- de er yngre mennesker som er smidige og ikke lager mye trøbbel. Men det er ikke spesielle forskjeller mellom studenter og andre passasjerer i Oslo. Togkulturen blir først forskjellig ettersom hvor man er i landet. Passasjerer i Oslo er stressede og vant til et hyppig tilbud. Her blir man utålmodige hvis toget er et par minutter forsinket, men bare du kommer litt utenfor bykjernen, hvor avgangene ikke er så ofte, er det ikke lenger så nøye- det går alltid et tog.

Fevangs oppfordring er at vi i Oslo heller bør ta et tidligere tog, så kan man ta en kopp kaffe når man kommer fram til bestemmelsesstedet, bare la være å stresse. Høres deilig ut.... Hadde man bare klart å stå opp litt tidligere.
Sikkerhet i høysetet.

-I helsevesenet, hvor mange studenter ofte tar på seg ekstravakter i helger og kvelder, er det ofte et hierarkisystem hvor sykepleiere settes litt høyere enn hjelpepleierne, eller de faste ansatte er bedre enn ekstravaktene. Hvordan er det her?
-Vi har et veldig godt arbeidsmiljø hvor alle arbeider sammen og har samme moral, nemlig samhold. Vi skal få ting til å fungere i et team. Og det som skal fungere er sikkerheten og å komme avgårde til riktig tid.

For oss studenter som er vant til å kunne gå på byen og drikke øl dagen før forelesning, vil det være tungt å bli lokfører. De har pliktmessig avhold før de skal på jobb. I minst 8 timer skal de ha vært edru. Igjen på grunn av sikkerheten. Det skal være trygt å være kunde i NSB.

For å få bli med inn i førerhuset, blir jeg utstyrt med en oransj refleksvest. Dette på grunn av sikkerheten. Inne i førerhuset sitter lokfører Ulf Sætre. Han har kjørt toget fra Lillehammer og skal til Drammen for så å snu og kjøre tilbake.
Det er hans fulle rett å nekte å ta Fevang og meg med på toget, men han nekter ikke, og jeg får for første gang se hvordan det ser ut inne i et førerhus. Her er det en nedfellbar stol, og en stol til lokføreren. Foran lokføreren er det en type dashbord fullt av knapper- ikke et eneste ratt. Det er også to spaker.

Knappene er til innstilling av lys og for å kommunisere med passasjerene på toget og spakene er til å regulere farta. Det er også flere telefoner for å holde kontakt med fjernstyringsoperatørene og ombordpersonalet, et radiosamband gjør også kommunikasjon mellom lokfører og omverdenen mulig.

Bøylen på taket av toget er en strømavtaker. Strømmen er det som får toget i bevegelse. Det betyr at togpersonalet befinner seg i høyspentområder hele tiden mens de er på jobb. Dette er grunnen til at en lokfører annethvert år må ta en kunnskapstest. Det er et krav at de ansatte hele tiden leser og oppdaterer seg om alt som er nytt. Alle står på denne, men skulle man være så uheldig å stryke, får man et par uker på seg før man tar den igjen. Stryker man igjen mister man jobben. Men siden alle lokførere er så kunnskapsrike, skjer ikke dette. Sætre skal ta denne testen på mandag. Selvom han gruer seg litt, akkurat som vi studenter før våre eksamener, regner han med at det går bra. Utifra hva jeg kan se, blir ikke denne testen noe problem. Toget føres trygt fram og tilbake. Min farmor som ble veldig bekymret da hun hørte at jeg skulle ut på tur, hadde ingen grunn til bekymring. Jeg har klokketro på denne mannen.

Utsatt for hærverk
Mange yngre mennesker har fått seg en ny hobby, nemlig å tagge ned offentlige eiendommer. Spesielt tog er veldig utsatt for dette. Både Fevang og Sætre er enige om at dette er en uting. Oppdager de at en passasjer gjør dette er det rett ut av toget ved neste stasjon. Deretter rapporterer de til vedlikeholdsavdelingen som får dette fjernet så fort som mulig. De minner om at dette er hærverk på annenmanns eiendom og det er ulovlig.

Lokførerne har heller ikke noe til overs for snikere. Selvom det ikke går utover de ansatte personlig, synes de det er dumt i forhold til de lovlydige passasjerene. Snikere tar opp plass og de gjør så billettene blir dyrere.

De gjør også hva de kan for folk som kommer løpende for å rekke toget i siste liten.De venter så lenge det er forsvarlig i forhold til rutetiden. Så er toget allerede for seint ute, blir det til at de som kommer for seint, istedet er veldig tidlig ute til neste tog.
Toget jeg var med i tilbake til Oslo S ankom stasjonen i rute, Fevang og jeg hoppet av og Sætre førte toget til Lillehammer på samme trygge måte som han alltid har gjort.

Publisert:

En lokfører på jobb