|
På tur med NSB
Jeg er blant de få priviligerte som
har fått besøke førerhuset på toget.
Men bare under den betingelsen at jeg fikk med en annen lokfører
inni førerhuset. Han bak spakene fikk jeg ikke snakke
med.
Av Linn Heidi Andersen
Jeg møter Tore Fevang på Oslo S for å
ta en kaffe før vi går for å bli med et
Agendatog til Drammen og tilbake.
Som vanlig for en student er jeg litt sen, men som vanlig
for en lokfører har han på plass til riktig tid,
og gjerne litt før også.
-Hva skjer hvis en lokfører forsover seg?
-Det skjer aldri. Man gjør ikke sånt..
Men allikevel- hvis det mot formodning skulle skjedd? Da finner
man en annen lokfører som er i nærheten, som
kan ta over denne jobben.
Jeg tror ikke jeg ville vært den lokføreren som
forsov seg, for her er det snakk om et digert puslespill for
å få rutene til å gå opp. Det sitter
en masse folk ansatt i NSB som bare jobber med å sette
sammen arbeidsdagen til alle lokførerne og ombordpersonalet.
En arbeidsdag kan vare i alt fra 4.5 til 12 timer , men en
lokfører får bare være på sporet
i 4.5 timer før han må av toget og hvile en times
tid.
Arbeidsdagen kan egentlig sammenlignes med en students foran
eksamen- den kan vare hele døgnet. Selvfølgelig
ikke i ett strekk, men turnusjobbingen kan føre til
en 12-timers natt på jobb. Da må han være
årvåken- det finnes ikke noen form for autopilot
inne i førerhuset.
Å være lokfører er en konsentrasjonsjobb
hvor man må være 190% konsentrert til en hver
tid. Etterhvert blir det rutine, men det er hele tiden nye
inntrykk som skal bearbeides og føre til nye handlinger.
Da jeg fikk bli med inn i førerhuset, la jeg ikke engang
merke til at det pep i høyttaleren, noe som gir en
ny instruks til føreren.
-Hva synes dere om studenter som er ute og reiser med dere?
De er en gruppe mennesker som sjelden er til noe heft- de
er yngre mennesker som er smidige og ikke lager mye trøbbel.
Men det er ikke spesielle forskjeller mellom studenter og
andre passasjerer i Oslo. Togkulturen blir først forskjellig
ettersom hvor man er i landet. Passasjerer i Oslo er stressede
og vant til et hyppig tilbud. Her blir man utålmodige
hvis toget er et par minutter forsinket, men bare du kommer
litt utenfor bykjernen, hvor avgangene ikke er så ofte,
er det ikke lenger så nøye- det går alltid
et tog.
Fevangs oppfordring er at vi i Oslo heller bør ta et
tidligere tog, så kan man ta en kopp kaffe når
man kommer fram til bestemmelsesstedet, bare la være
å stresse. Høres deilig ut.... Hadde man bare
klart å stå opp litt tidligere.
Sikkerhet i høysetet.
-I helsevesenet, hvor mange studenter ofte tar på seg
ekstravakter i helger og kvelder, er det ofte et hierarkisystem
hvor sykepleiere settes litt høyere enn hjelpepleierne,
eller de faste ansatte er bedre enn ekstravaktene. Hvordan
er det her?
-Vi har et veldig godt arbeidsmiljø hvor alle arbeider
sammen og har samme moral, nemlig samhold. Vi skal få
ting til å fungere i et team. Og det som skal fungere
er sikkerheten og å komme avgårde til riktig tid.
For oss studenter som er vant til å kunne gå på
byen og drikke øl dagen før forelesning, vil
det være tungt å bli lokfører. De har pliktmessig
avhold før de skal på jobb. I minst 8 timer skal
de ha vært edru. Igjen på grunn av sikkerheten.
Det skal være trygt å være kunde i NSB.
For å få bli med inn i førerhuset, blir
jeg utstyrt med en oransj refleksvest. Dette på grunn
av sikkerheten. Inne i førerhuset sitter lokfører
Ulf Sætre. Han har kjørt toget fra Lillehammer
og skal til Drammen for så å snu og kjøre
tilbake.
Det er hans fulle rett å nekte å ta Fevang og
meg med på toget, men han nekter ikke, og jeg får
for første gang se hvordan det ser ut inne i et førerhus.
Her er det en nedfellbar stol, og en stol til lokføreren.
Foran lokføreren er det en type dashbord fullt av knapper-
ikke et eneste ratt. Det er også to spaker.
Knappene er til innstilling av lys og for å kommunisere
med passasjerene på toget og spakene er til å
regulere farta. Det er også flere telefoner for å
holde kontakt med fjernstyringsoperatørene og ombordpersonalet,
et radiosamband gjør også kommunikasjon mellom
lokfører og omverdenen mulig.
Bøylen på taket av toget er en strømavtaker.
Strømmen er det som får toget i bevegelse. Det
betyr at togpersonalet befinner seg i høyspentområder
hele tiden mens de er på jobb. Dette er grunnen til
at en lokfører annethvert år må ta en kunnskapstest.
Det er et krav at de ansatte hele tiden leser og oppdaterer
seg om alt som er nytt. Alle står på denne, men
skulle man være så uheldig å stryke, får
man et par uker på seg før man tar den igjen.
Stryker man igjen mister man jobben. Men siden alle lokførere
er så kunnskapsrike, skjer ikke dette. Sætre skal
ta denne testen på mandag. Selvom han gruer seg litt,
akkurat som vi studenter før våre eksamener,
regner han med at det går bra. Utifra hva jeg kan se,
blir ikke denne testen noe problem. Toget føres trygt
fram og tilbake. Min farmor som ble veldig bekymret da hun
hørte at jeg skulle ut på tur, hadde ingen grunn
til bekymring. Jeg har klokketro på denne mannen.
Utsatt for hærverk
Mange yngre mennesker har fått seg en ny hobby, nemlig
å tagge ned offentlige eiendommer. Spesielt tog er veldig
utsatt for dette. Både Fevang og Sætre er enige
om at dette er en uting. Oppdager de at en passasjer gjør
dette er det rett ut av toget ved neste stasjon. Deretter
rapporterer de til vedlikeholdsavdelingen som får dette
fjernet så fort som mulig. De minner om at dette er
hærverk på annenmanns eiendom og det er ulovlig.
Lokførerne har heller ikke noe til overs for snikere.
Selvom det ikke går utover de ansatte personlig, synes
de det er dumt i forhold til de lovlydige passasjerene. Snikere
tar opp plass og de gjør så billettene blir dyrere.
De gjør også hva de kan for folk som kommer løpende
for å rekke toget i siste liten.De venter så lenge
det er forsvarlig i forhold til rutetiden. Så er toget
allerede for seint ute, blir det til at de som kommer for
seint, istedet er veldig tidlig ute til neste tog.
Toget jeg var med i tilbake til Oslo S ankom stasjonen i rute,
Fevang og jeg hoppet av og Sætre førte toget
til Lillehammer på samme trygge måte som han alltid
har gjort.
|